REST IN PEACE

Jeg har vel aldri vært noen stor katte elsker, hunder har vært mer min greie. Men det er katter vi har endt opp med.

Vår første katt Jazz #1 forsavnt helt plutselig en dag – vi bodde i en traffikert vei på Grunerløkka, så hva som helst kan ha skjedd den vakre katten med den uvanlig flotte halen.

Det var trist selvfølgelig, og jeg bestemte meg vel da for at vi ikke skulle ha flere dyr eller katter, både fordi det er trist når de blir borte og at jeg som sagt ikke er noen stor katte elsker.

IMG_3828

Men så skjedde Jazz#2. En liten hankatt som fant seg godt til rette i fotball bagen til John, da han var å spilte fotball kamp utenfor Oslo et sted.

Dette skjedde for ca 13 år siden. John satte igjen den lille pusen, men fikk han ikke ut av tankene. Så han tok med ungene tilbake der hvor han hadde spilt. Det tok ikke lang tid etter at de hadde gått ut av bilen, at katten hoppet frem, ganske uredd.

Jeg sa tydlig i fra at de ikke skulle ta med seg katten hjem, men ble jeg hørt – Nei!

FullSizeRender(1)Mandag, etter 13 år gikk Jazz vårt unike familiemedlem bort, helt uventet. Han skulle jo være med oss hjem igjen fra veterinæren med en ormku bare. Men neida, Jazz holdt på å drukne pga vann i lungene.

At jeg skulle bli så lei meg hadde jeg aldri trodd, det er helt forferdelig – venter bare på at han skal skrape på døren, hoppe opp i sofaen, se på meg med de store grønne øynene sine for å be om mat…..

Kommer til å savne den sykt kosete katten, katten som alltid holdt seg i nærheten og som vi kunne gjøre hva som helst med uten at han sa en pip. Vi mobbet ham for hans sure uttrykk, men elsket ham for det rare vesenet han var. Du kommer til å bli dypt savnet. 

R.I.P<3

FullSizeRender(2)

Reklamer